Barn og unge er viktige informanter om egen psykisk helse, konkluderer Betty Van Roy i den nylig avlagte doktorgradsavhandlinga Psykiske vansker og belastninger. En tverrsnittsstudie av 35000 norske barn og unge, 8-19 år.

I studien konkluderer Van Roy med at å få fram de unges egne beskrivelser i tillegg til foreldrenes, gir økt mulighet for å identifisere risikogrupper og dermed sikre tidlig intervensjon og nødvendig oppfølging.

Betty Van Roy er barnepsykiater og overlege ved avdeling for barn og unges psykiske helse, Barne - og Ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus.

Noen lever bra med mye

Omlag en tredjedel av barn og unge rapporterte sjølopplevde vansker, og andelen økte med alderen.

Et annet viktig funn i studien er at når en spør barna om å krysse av på mulige symptomer og neste spørsmål er om de sjøl synes de har plager som påvirker dagliglivet, så er det ikke alltid samsvar.

– Mange opplever at de har symptomer, men lever bra med dem. Andre har få symptomer men har det likevel dårlig. De strever mye, med lite. Hjelpen må derfor ikke bare settes inn etter symptomer, men like mye etter hvordan barnet fungerer i dagliglivet. Det er altså minst like viktig å fange opp hvordan den unge har det i hverdagen som å kartlegge symptomer, understreker barnepsykiateren.

Fra forskjellig vinkel

Studien viser også at foreldre og barn ikke alltid var enige når de rapporterte om emosjonelle og atferdsmessige vansker. Og hvem skal en tro på når målet er å kartlegge?

– Foreldre og barn beskriver ting fra forskjellig vinkel, men de voksne synes å være de beste informantene når det gjelder atferdsproblemer og hyperaktivitet. Mens barna er helt klart best til å fortelle om de innovervendte vanskene, som depresjon, angst og mangel på venner, forteller Van Roy.

Van Roy påpeker at de bare har kartlagt barn mellom 10 og 13 år, når det gjelder å sammenlikne foreldrerapportene med barnas egne rapporter. Derfor vet en ikke noe om samsvaret mellom foreldre og eldre ungdommers opplevelser.

Mer sjølinnsikt fra 5. klasse

Samsvaret mellom barn og voksnes framstilling synes ikke helt tilfeldig. Samsvaret varierer med andre aspekter i livet:

• Hva slags relasjon det er mellom foreldre og barn
• Foreldrenes utdanning og inntekt
• Om foreldrene lever sammen

– Der foreldrene beskriver klart flere problemer enn barna, kan det se ut som det er mindre bra kommunikasjon mellom foreldre og barn. Det samme gjelder når barna beskriver mer problemer enn foreldrene.

Når foreldre rapporterer om flere problemer enn barna gjør, har de også oftere lavere inntekt og lavere utdanning. Foreldrene er også overveiende mer bekymra når barnet er gutt.

Van Roy understreker at det er viktig at voksne er bevisst på at barn allerede på barneskolen kan ha psykiske problemer som for eksempel sosial angst. Barn opp til og med fjerde klasse beskriver i liten grad sjøl at de har det vanskelig, til tross for at foreldrene ser klare signaler på at de faktisk har det. Men fra femte klasse beskriver barna situasjonen mer likt som foreldrene gjør. Da er de i ferd med å få mer innsikt i egen situasjon og er mer reflekterte rundt følelser og opplevelser.

Trenger hjelp til å eksponere seg

Men voksne kan ikke vente til den unge ”ser seg sjøl”.

– Det er viktig å se etter signaler så barnet kan fanges opp og hjelpes til å mestre sosiale arenaer. Barn med sosial angst mangler verken kontaktevne eller sosial intelligens. De fungerer godt sosialt i situasjoner de kjenner. De trenger hjelp til å mestre nye og ukjente situasjoner. og til å tørre å eksponere seg. Mye kan rettes på dersom lærere og andre nære voksne er oppmerksomme på problemet, understreker barnepsykiateren.

Er problemene større – har den sosiale angsten utvikla seg til en psykisk angstlidelse – finnes det behandlingsprogrammer. Dette er det også viktig å være klar over før det vanskelige får utvikle seg alt for langt.

– Min studie forteller ingen ting om rusmidlers betydning i dette bildet, men vi vet generelt at for ungdom som utvikler psykiske problemer og ikke har det bra, er rusmidler en større risiko enn for andre. Men eksperimentering med rusmidler er en uheldig mestringsstrategi og gjør problemene bare større. Får ikke barnet hjelp tidlig nok, kan pasienten i verste fall få en dobbeltdiagnose, avslutter Betty Van Roy.

Hun er også er opptatt av resiliensforskning – forskninga som setter søkelys på hvorfor noen klarer seg bra tross dårlige betingelser.

Les mer:

Vegrer seg mot å se tilbaketrukne barn