Kamillas monolog.

1. Akt

Hei.
Mitt navn er Kamilla.
Så hyggelig å se deg.
Du spør meg ”hvordan har du det?”
Da nikker jeg. Og smiler.
Også svarer jeg ”bare bra”.
Jeg har blitt en ekspert på å avgi det svaret, på den måten.
Kopiert fra fasiten bakerst i boka.
Nå kan ingen klandre meg
for å ikke følge de sosiale normene i samfunnet.
Men si meg,
hvor lenge må jeg bære denne masken?

2. Akt

Hei.

Mitt navn er Kamilla.
Jeg har en far som er psykisk syk.
Det har han alltid vært.
Men det skal man vel kanskje ikke snakke om?
Nei. Best å ikke si noen ting.
Jeg vil jo ikke ødelegge stemningen.
Dessuten.
Svært få, kan med hånden på hjertet si ”jeg forstår deg, Kamilla.”
Jeg er en del av en dyster statistikk.
Barn av psykisk syke.
I følge avisene og forskerne er det ikke lenge før det er min tur.
Til jeg bare sitter foran TV-en dagen lang.
Til jeg truer mine kjæreste med å slå dem.
Hardt!
Eller til jeg lar mine egne barn drømme om å en dag å ta livet av seg.
Det er nok ikke lenge igjen nå.
Tikk takk.

3. Akt

Hei.

Mitt navn er Kamilla.
Jeg er 20 år.
I dag er jeg et håp for mange flere enn meg selv.
I dag smiler jeg,
fordi jeg virkelig vil smile.
Fordi jeg kan smile.
Jeg vil gjøre alt for at andre også kan smile på den måten,
og være med på å spre glede, og håp.
Jeg har vært så sterk.
Jeg har vært så heldig.
Det har alltid vært noen der for meg.
Noen som hadde tid.
Noen som ville høre på.
Noen som tok meg på alvor.
Jeg har det bra nå.
Og det er takket være slike som dere.
Slike som lytter med hjertet sitt.
Takk for meg.

Denne gangen var det bare teater for Kamilla. Men hun sto der også fordi dette er virkelighet for mange - virkelighetens teater. Teateret med alle ”takk bare bra” - inntil det rakner.

Vil formilde kunnskap

For at det skal rakne for færrest mulig starta organisasjonen Voksne for Barn prosjektet ”Møteplass og nettverk for unge med rusmiddelavhengige og psykisk syke foreldre” (Lager møteplasser for unge pårørende). Prosjektet hadde to hovedmål: Å være et samlingspunkt for ungdom som strever hjemme, og å dokumentere, systematisere og formidle den kunnskapen og de erfaringene som denne ungdomsgruppa har.

Erfaringsverkstedet var et ledd i det siste. Og det var ungdommene i nettverket som lagde programmet for arrangementet under navnet ”Lytt til ditt hjerte” – tittelen til en sang en av de unge selv har laget. Den ble spilt inn på cd og delt ut til alle som deltok på Erfaringsverkstedet.

Psykologisk førstehjelp

I tillegg til flere opptredener fra scenen med og av ungdommene arrangerte de ulike arbeidsstasjoner.

Én bød på presentasjon og demonstrasjon av Psykologisk Førstehjelp - et verktøy som skal gjøre barn og unge i stand til å klare å ta vare på egen psykiske helse. Førstehjelpsskrinet kommer i to utgaver: Et for barn (8 – 12 år) og et for ungdom (12- 18 år).

Den svenske sosionomen Mia Börjesson var også til stede. Hun arbeider til daglig som veileder og inspirator for helsefremmende psykososialt arbeid - med sitt eget arbeid med barn og unge som utgangspunkt.

En sprudlende Börjesson fremstod nærmest som et eget lite teater der hun danset rundt på scenen og snakka om hvordan hun jobber med barn og unge som strever.

- Aldri har vi hatt så mange etiketter og diagnoser på barn som i dag, mener hun.
Hennes viktigste mål er å få barn som strever til å skrive om ”livsmanusene” sine. Til å forvandle et dårlig utgangspunkt til et godt liv – og til å få folk til å forstå at en må hjelpe hverandre til det, som de gjør på Møteplassen og i nettverket. Börjesson har sett at det går an.

Les mer:

Psykologisk Førstehjelp
Lager møteplasser for unge pårørende