20 prosent av barn og unge i Norge oppgir at de har opplevd minst én fysisk krenkelse fra mor. 14 prosent oppgir at de har opplevd tilsvarende fra far. Men det er grunn til å tro at de aller fleste av disse er en- eller fågangshendelser, og at det først og fremst er snakk om mildere former for vold som dytting, risting og ørefik med flat hånd, skriver Nova-forskerne Svein Mossige og Kari Stefansen i en artikkel i rapporten Barn i Norge 2011 – vold og traumer.

I artikkelen refererer de til sin tidligere rapport Vold og overgrep mot barn og unge. Her kom det fram at andelen som oppga grov vold fra minst én forelder var åtte prosent, mens andelen som oppga grov vold fra begge foreldrene, var to prosent.

Nær sammenheng mellom vold og levekår

Mossig og Stefansen understreker i artikkelen sin den nære sammenhengen mellom vold og levekår. Både foreldrenes alkoholproblemer, arbeidsløshet, økonomisk fattigdom, boligfattigdom eller det å ha innvandrerbakgrunn har betydning for om barn og unge blir utsatt for vold. Se også Hilde Papes artikkel Alkohol og vold i nære relasjoner på rus.no.

Når det gjelder den "milde" volden var det flere som oppga at det var mor som hadde utsatt dem for dette – og her er jentene i flertall. Men for de grove voldsformene er det ikke en tilsvarende forskjell mellom mor og far som voldsutøver.

Levekårsproblemer ser ut til å øke risikoen mer for at mor bruker grov vold, sammenlignet med far. Forskerne antyder at forklaringa på dette kan være at barn som regel blir boende hos mor etter samlivsbrudd, og at fedre med store problemer oftere enn mødre med tilsvarende problemer vil ha en mer perifer rolle i barnas oppvekst.

Erfaringer fra et voldsoffer

Rapporten Barn i Norge 2011 ble lansert i november av organisasjonen Voksne for Barn, og belyser ulike aspekter ved vold mot barn. Så godt som alle artiklene er skrevet av forskere på feltet.
En rekke temaer bør være interessante både for fagfolk og andre:

• I artikkelen ”Avdekkende samtaler med voldsutsatte barn” skriver forsker Åse Langballe om metoder, kunnskap og dilemmaer ved fagfolks samtaler med barn. Hva skal til for å få barn til å fortelle, og hva kan virke inn på barns pålitelighet? Langballe er ansatt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
• Forsker ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, Yngve Hammerlin, deler i sitt essay egne erfaringer fra en oppvekst med en svær voldelig far, og Svein Mossig og Kari Stefansen formidler funn fra sin egen rapport i artikkelen ”Fysisk foreldrevold i oppdragelsen – sett med barnas øyne”.
• Helen Johnsen, Elsa Døhlie og Ketil Eide beskriver erfaringene enslige mindreårige flyktninger bringer med seg til Norge, og hvordan vi kan gjenkjenne og møte traumereaksjonene deres. Christie og Eide er forskere ved Rbup Øst og Sør og Døhlie er førstelektor ved Institutt for sosialt arbeid og familieterapi ved Diakonhjemmet høgskole.

Også Folkehelseinstituttets rapport ”Barn av foreldre med psykisk lidelse eller alkoholmisbruk: Omfang og konsekvenser”, presenteres. Denne forskninga er tidligere omtalt her på Dobbeltdiagose.no. 

Les om og bestill rapporten ”Barn i Norge 2011 – vold og traumer”

Nova-rapport 20/07 – Vold og overgrep mot barn og unge

Hilde Pape og barn, vold og alkohol

Å leve i foreldrenes vold